Bhutan er et paradis for fugleinteresserte. Det er omkring 770 ulike fuglearterarter. Mange av dem er utrydningstruede  og flere eksisterer kun i Bhutan. Omtrent 72% av landets areal er dekket av skog. Til forskjell fra resten av Himalaya, driver Bhutan også med utstrakt bevaringsarbeid for å ta vare på sine naturressurser. Bhutan er derfor blant topp ti ‘hot-spots’ for biologisk mangfold i verden. Et paradis for både fugler og fugletitting!

Naturens lydkulisser

Jeg har fra første åndedrag alltid elsket følelsen av den friske lufta og utsikten i den bhutanske naturen. Men jeg har ikke egentlig tenkt så mye på hvor stor betydning fuglelivet har for slike opplevelser. Når man går i naturen, om det er i Bhutan eller andre steder, så er det egentlig aldri helt stille. Det er alltid lyder av insekter eller fugler i bakgrunnen. Og det er altså utrolig mange flotte fuglearter i Bhutan. Faktisk finnes det nesten like mange ulike fuglearter i det lille landet Bhutan, som det gjør i det betydelig større landet USA. Kanskje er det lydkulissene som alle disse fuglene skaper som gjør naturopplevelsene så sterke i Bhutan? For meg er det i alle fall to slags lyder jeg forbinder med Bhutan. Det ene er lyden av munkenes ritualer, og det andre er fuglekvitter fra naturen.

Fuglen på tittelbildet kalles Green tailed sunbird, eller Aethopyga nipalensis. Den er ikke spesielt sjelden, men jeg synes den er veldig fin. Lyden av den høres omtrent slik ut:

 

Symbolske fugler

Jeg har ikke så god greie på fugler selv, men kan godt forstå at folk som liker å “samle” på synet eller lyden av sjeldne fugler ønsker seg en tur til Bhutan. Det er så mange ulike og vakre fuglearter å ta av. De høres annerledes ut, og ser også ofte annerledes ut enn dem vi er vant med fra fuglebrettet i Norge. Jeg husker jeg var mest fascinert av å se så mye ørn, da jeg bodde i Bhutan. Men de er ikke sjeldne i det hele tatt, viste det seg.

Er man interessert, og har erfaring med å se etter disse skapningene som synger og kvitrer i skogen, så kan man virkelig få sett fugler man ikke ser andre steder. Flere fuglearter har også spesiell og mer symbolsk betydning for folk i Bhutan, og knyttes til buddhistiske eller historiske begivenheter. For eksempel er den bhutanske kongens krone en figur av en ravn. Dette stammer fra den første kongen, som tok et symbol fra sin fars krigshjelm som krone da han ble konge i 1905.

En annen fugleart som er betydningsfull for folk i Bhutan er Svarthalstranen, eller Black Necked Crane indegenerique.fr.

Svarthalstranen – The Black Necked Crane

Svarthalstranen (Grus nigricollis) er en truet fugleart som har en spesiell betydning i Bhutan. Den er en trekkfugl som kommer til Phobjikha-dalen i Bhutan om vinteren. Om våren migrerer den over Himalaya og tilbringer sommeren i Tibet.

Migrasjonsmønsteret til disse fuglene har også fått en religiøs tolkning i befolkningen. Det er en slags hellig forbindelse mellom Bhutan og Tibet.

Svarthalstranen kan du høre her (med klosterets bønnehjul i bakgrunnen):

Egen festival

I Phobjikha arrangeres en årlig festival for å feire denne majestetiske og truede fuglearten. Festivalen ble første gang arrangert i 1998, og har blant annet som mål å bevisstgjøre folk om viktigheten av å bevare naturmangfoldet. Den er også en del av satsingen på såkalt økoturisme eller bærekraftig turisme. Det arrangeres også selvsagt fugletitting, der man ser både svarthalstraner og andre fugler.

Under festivalen foregår det forestillinger og fra både skolebarn, munker og andre, som synger og fremfører danser. Det meste foregår på gårdsplassen til klosteret Gangtey Gompa, men festivalen tiltrekker seg også lokale håndverkere og bønder som samles for å vise frem og selge sine varer på markedet.

Min fuglesamling

Min egen karriere som fugletitter i Bhutan er ikke særlig imponerende. Jeg har sett mest duer på klostrenes tak, og ørner på jakt, men har satt umåtelig stor pris på lyden av alle de fuglene som jeg ikke har sett. Noen fugler har jeg likevel fått et glimt av. Noen har jeg også klart å knipse bilder av.

Glansfasan, Himalayan Monal, Lophophorus impejanus, fotografert av meg i skogene nord for Thimphu i 2002, den gangen man fortsatt måtte vente til man kom hjem og fikk fremkalt filmen for å se om bildet ble bra.

Dette var den første, og så langt eneste, fuglen jeg har i min “samling” fra Bhutan. Det har jeg imidlertid tenkt å gjøre noe med. I november skal jeg nemlig til Bhutan igjen, og da skal det bli fotokurs. Vi får se om jeg klarer å fange flere fugler på digitalkameraet enn jeg greide analogt i 2002.

Har du vært i Bhutan og sett flotte fulger? Legg gjerne igjen en kommentar og fortell om det. Trenger tips til hvilke fugler jeg skal se etter neste gang.