Dzongkha er det offisielle språket i Bhutan. Tradisjonelt snakkes Dzongkha i vestlige deler av Bhutan men over hele landet lærer alle Dzongkha på skolen. Hvis man kan si noen få fraser på lokalspråket, kommer man mye lenger i å skape kontakt og godvilje i lokalbefolkningen, og her kommer et lite kurs i Dzongkha for nybegynnere.

Språkets opprinnelse

Skriftspråket i Dzongkha er svært likt tibetansk, og skriftlig sett kan forholdet mellom Dzongkha og tibetansk sammenlignes med forholdet mellom dansk og norsk. Selve ordet Dzongkha er sammensatt av to ord; Dzong og Kha. Dzong er navnet på de karakteristiske festningtemplene som finnes over hele Bhutan. Kha betyr språk eller tale. Dzongkha betyr altså språket som snakkes i Dzongene, og det refererer da til at det er språket som ble snakket av lokale høvdinger, herskere og religiøse ledere.

Simtokha Dzong

Dzongkha ble altså betegnelsen på en litt “penere” form for det språket som ble snakket av befolkningen i vestre deler av Bhutan. Disse kalles Ngalongpa, som betyr noe slikt som de første eller de eldste, og antagelig er en referanse til at det var de første folkene som konverterte til buddhismen.

Vi skal ikke gå gjennom altfor mye tørrprat, men heller kaste oss ut i de praktiske øvelsene:

1. Å si hei

Når man hilser på hverandre i Bhutan er det ved å si Kuzu Zangpo. Skal man være litt mer formell legger man til en La på slutten. Bokstavelig oversatt betyr dette helse og velvære. Kuzu

betyr helse, og da i en fysisk eller kroppslig betydning. Zangpo betyr velvære i en mer eksistensiell eller åndelig forstand. Når man hilser på hverandre med disse ordene blir det da underforstått “Jeg hilser deg med/ønsker deg god helse både fysisk og åndelig.

Formell hilsen med Kabney

Den tradisjonelle måten å hilse hverandre med kroppsspråket er å bukke lett forover med begge armene strake og håndflatene vendt forover pop over to these guys. Er man formelt kledd med kabney (som er et sjal som signaliserer posisjon i samfunnet), skal man holde dette i hendene slik at kabney’en så vidt subber ned i bakken. Slike skikker beskrives i etikettereglene ‘Driglam Namza’ som alle lærer i skolen.

2. Presentere seg

Har man først sagt hei, så blir det neste gjerne å introdusere seg for hverandre. Bhutanske navn kan være forvirrende og ganske like. De bruker ikke etternavn, men de fleste har gjerne to eller tre navn. Mange navn brukes også like ofte for menn som kvinner. Skal man spørre noen om hva de heter på Dzongkha så sier man: Chø’gi ming gachi mo? Direkte oversatt blir det: Ditt navn hva er? Chø betyr du, og legger man til ‘gi får man genitivsformen ditt eller din. Ming betyr navn. Gachi betyr hva, og mo er et generelt spørreord.

Skal jeg si hva jeg selv heter sier jeg “Nga’gi ming Espen ing.” Bokstavelig talt sier jeg da: mitt navn Espen er. Nga betyr jeg eller meg, og med ‘gi på slutten blir det genitiv, min eller mitt. Ordet ing på slutten betyr er eler finnes online-apteekki.com. Det kan også bety ja. Ng-lyden er veldig subtil og det uttales mer som en lang i.

3. Hvor kommer du fra?

Det er som regel åpenbart av flere grunner at du ikke kommer fra Bhutan. Derfor vil du antagelig bli spurt om hvor du kommer fra. Selv folk som kjenner hverandre spør om dette, men da i betydningen hvor har du vært? For å spørre om hvor noen kommer fra sier man: Chø gati lay mo? Gati betyr hvor, og lay betyr fra. Det man sier betyr da bokstavelig talt: Du hvorfra er?

Dzongkha skrevet på Dzongkha

For å svare på dette spørsmålet ville jeg for sagt: Nga Norway lay ing. Det blir direkte oversatt: Jeg Norge fra er. Det er helt vanlig å bruke engelske egennavn for land.

4. Spørre om pris?

Dersom man befinner seg på marked eller i butikker kan det være en fordel å spørre om pris på Dzongkha. Dra gjerne i gang en samtale ved å gå gjennom alt fra hei, hva heter du, hvor kommer du fra, og så spør om prisen. Det vil garantert bli en god stemning og bhutaneserne setter pris på at man prøver. Det kan også hende man får prutet prisen ned litt dersom man viser at man har prøvd å lære seg litt av det lokale språket.

Skal man spørre om hva noe koster sier man: Gadechi mo? Hva man spør om prisen på må da indikeres ved å peke eller holde frem det man spør om.

Typisk marked i Bhutan

5. Takk

Har man klart å holde praten i gang så langt kan det være på tide å runde av så man ikke avslører sine begrensninger. Det er vanlig å si høflig takk ved å si Kadinche la comprar cialis andorra. For å virke enda mer som en språkkyndig lokalinnbygger kan man åpne med en “Lasso la” for å avrunde samtalen. Det betyr noe slikt som ok eller javel. 

For å oppsummere skal vi nå være i stand til å følge følgende samtale:

– Kuzu zangpo la!
-Kuzu zsangpo.
-Chø ‘gi ming gachi mo?
-Nga ‘gi ming Espen ing. Nga Norway lay ing.
-Gadechi mo?
– 500 ngultrum.
– Lasso la andrikofarmakeio.com. Kadinche la.

Nå er du utstyrt med noen fraser du kan bruke for å få kontakt med folk i Bhutan. Fortell oss gjerne hvordan det gikk i kommentarfeltet under.

Lykke til! (eller Tashi Delek, som det heter på Dzongkha)